Kom på camp i uge 42
❤️ Click here: Venner for livet brtspil spilleregler
I sådan en situation er det fristende at være ærlig over for dit barn, men det kommer der ifølge John Halse ikke noget godt ud af. Blandt andet har hun skrevet de populære Hjernesmart-bøger. At gøre sin entre Ingen børn skal bukke og skrabe, opføre sig kunstigt eller vise underdanig respekt i mødet med andre.
Vær også opmærksom på, hvad dit barn fortæller om børnehaven og om de andre børn. Jo længere tid du er medlem, jo flere fordele får du.
Kom på camp i uge 42 - Du forteller ikke en vits eller en historie to ganger.
Omtrent slik fordeler kvinner seg i lesekategorier: Chick-lit-kategorien Urbane, ynge høyt utdannede piker som leser bøker like lett som de leser ukeblader. Leker med høyt og lavt. Har lest passe mye tung litteratur, men passer på at den er... Altså helst ikke norske klassikere. Det er disse som gjør at noen leser Thomas Espedal. Ellers leser de også passe politisk korrekte skjønnlitærere verker fra Afghanistan og Palestina. Siden de fleste jobber i skolen, mener de også noe om hva unge menn bør lese. Gutta er som regel uenig. Paulo Coehlo-kateorien Middels utdannet. Her finner du Märtha Louise, Julia Roberts og alle som liker engler og mener at det bare gjelder å forfølge sine egne drømmer for å bli lykkelig. De to nevnte forfattere blir ofte sett ned på, men få vet bedre enn disse to damene hvordan de skal få folk til å lese. Kjønnsløse kategorier: Fantasy og krim Fantasy var guttas domene tidligere, men etter Ringenes herre og Harry Potter er det ikke slik lengre. Krim er vel kanskje den eneste sjangeren som leses av nesten alle. Finnes tilsvarende inndeling for menn? Den kommer senere Det er her den sosiale gjerrigknarken kommer på banen. Vedkomne fortsetter så gjerne med utdritingen av den selvironiske til det går ut i det vanvittige får også gjerne med seg andre i gjerrigknarkoret. La oss også for enkelhets skyld si at kultur er bøker, film, teater, kunst og musikk. Kulturen er et nivå utenfor, eventuelt opp, kanskje i et hierarki. Kanskje handler dette om at jeg var et vannskjøttet barn. Jeg gikk aldri i en ordentlig barnehage. Noe utenfor den innerste, vanlige sirkelen. Jeg må bruke litt ekstra energi. Skulle ønske jeg var mer integrert. Det er et uendelig antall måter å kategorisere måter å snakke med et annet menneske på. Her er en av dem. Småprat Den daglige konversasjonen om smått og stort er selve oljen i maskineriet. Tidligere ville en alvorlig ung mann som meg selv sagt at det var unødvendig spill av tid. Nå tenker jeg vel at det er et nødvendig onde. Mikronivå Dette nivået handler om delingen av den personlige historien. Livet, havet, døden og kjærligheten. Makronivå Her har vi det overgripende, systemiske nivået. Samtalen inneholder gjerne et element av konkurranse. Det rasjonelle argumentet dyrkes. Blir raskt en spesialisert idrett hvor den med den smaleste kompetansen eller den med de beste verbale ferdighetene, går av med seieren. Meta Samtalen om samtalen. I kjølvannet av ironibølgen kom samtalen som betraktet den egentlige samtalen fra fugleperspektiv. Selvhjelpsbøkene har litt rett. I selvhjelpslitteraturen er premisset at du er din egen lykkes smed. Ved å gjøre de riktige grepene, vil du kunne snu om på livet ditt. Sannheten har store modifikasjoner. De fleste av oss er enig om at det er en del faktorer som er utenfor vår kontroll. Blant de tingene som en skulle tro vi kunne kontrollere, er det ofte en oppdager at dette er personlighetstrekk som sitter dypt og er lite å gjøre med. Du kan kanskje gjøre justeringer, men neppe store omveltninger. Verden kan altså virke fastlåst. Jeg tror imidlertid det finnes en annen strategi. La oss kalle det en form for selvhjelp. Du trenger ikke være unik for å lære deg kunsten. Disse menneskene har deltatt i samme situasjon som deg. Men de har lært seg gjenfortellingens kunst. De vinkler hardt på ting du så vidt følte, men kanskje ikke turde si. Men lærer du deg teknikken, får du muligheten til å løfte det som kan synes som en uviktig detalj til noe mye større og bedre. Historien kan skrives på mange måter. Detaljen du festet deg ved i brøkdelen av et sekund. Det lille øyeblikket på hytteturen, over kaffekoppen eller i møte på jobben. Øyeblikkene kan gis en ny vinkel, settes i en større sammenheng. Det kuriøse, det originale kan tilføres etterpå. De som kan denne kunsten tror jeg lever bedre liv. Gjelder det samme i all sosial omgang? Jeg vil påstå at de mest attraktive sosiale dyrene er dem som oppfyller nyhetskriteriet: sier du noe nytt? Har vi hørt det før? Jeg tror også det kan gjelde i samtaler mellom venner og bekjente. Kanskje gjelder det til og med i nære relasjoner? Nyheter er tegn på at du slipper inn ny luft. At det skjer noe nytt. Du forteller ikke en vits eller en historie to ganger. Samfunnet vi lever i gjør at omløpshastigheten er stadig høyere. Mennesker som sier gamle ting på nytt, er enten lite kreative, har svake mentale muskler, eller er kanskje i ferd med å resignere? Ved siden av sideflesk og dårlig lukt er det noen faresignaler vi menn bør ta alvorlig. Det første er når du alltid må fullføre dine eminente politiske analyser i sin helhet, uten at noen avbryter deg. Du kan gjerne holde ordet i fem, ti, femten minutter og forvente alles oppmerksomhet. I festlig lag holder du lange foredrag. Når din borddame har stilt tretten høflige oppfølgingsspørsmål har du stilt henne null. Selv om du bor blant de mest moderne gutta i hovedstaden begynner du etter de første barna kommer, å leve gjennom konas vennenettverk. Når ekteskapet ryker, står du alene igjen. Kompisene du hadde i tjueårene er borte. Du prioriterte kanskje å ta deg en løpetur da hun satt to timer i telefonen med en venninne? Du liker kanskje bedre å være ute blant trær bedre enn blant mennesker? Ikke rart du dør ensom og ulykkelig. Tør du være den som får det sosiale til å skje? Det er noe nedverdigende over alltid å være den som tar initiativet. Folk som venter på å bli spurt risikerer å leve triste liv. Det enkleste og mest flatterende er er å bli spurt. Men det kan være uoppdagede fordeler ved å ta initiativet. For eksempel får du regien. Hvem er med på moroa? Hvilke samtaledynamikk ønsker du deg? Hvem ønsker du deg ikke? Hvem er bremseklossene og hvem trenger du for at det skal bli bra? Livet blir litt bedre for den som mangler litt stolthet. Er det gitt at lave forventninger gjør at livet blir bedre? I selve begrept kul ligger premisset om at de sosiale vinnerne er chill. Streberen er en taper. Idealet er snarere å heise på skuldrene enn å gi jernet. Det er riktignok noen få vellykkede som oppnår mye, på en lett og uanstrengt måte. Men for å ta utgangspunkt i flertallet: de av oss som ikke får alt gratis. Som må strekke oss dit det gjør vondt for å komme lengre. Er det ikke mest fristende å heise på skuldrene og ikke lese de ekstra femti sidene eller løpe den ekstra kilometeren? Hva om det å gi det ekstra lille, lese de ekstra femti sidene, løpe den ekstra kilometeren, faktisk gir deg et uproporsjonalt stort løft? Jeg har hatt en regel om at jeg skal gi en bok hundre sider før jeg legger den fra meg. Fordi det noen ganger tar tid å etablere en grunnmur for resten av historien. Jeg tror vi skal sparke oss selv i ræva litt oftere. Gi meg høst og vinter. Sommer er jeg sånn passe god til. Jeg er dårligst på vår. Når flertallet dyrker våren, går det motsatt veg for meg. Jeg vet ikke hvorfor. Blåtonene er sterkere om våren enn alle andre tider på året. Kanskje handler det om forventninger til at alt skal bli så fint og lett, men som ikke kan innfris. Mest av alt tror jeg det handler om treghet. At det gode i sommeren slår ut om høsten. At det kjipe i vinteren slår ut om våren. Kroppen reagerer for tregt. Det aller sikreste er at disse sporene blir dypere og dypere. Og mer og mer selvoppfyllende. Livet er på sitt beste når du føler deg litt yr. Jeg har prøvd å fange det ordet som kan beskrive de beste øyeblikkene jeg tilbringer for meg selv. For meg handler det om å være i et bestemt modus. Ofte er det vanskelig å beskrive for andre, fordi følelsen er litt utydelig, og ikke nødvendigvis har en veldig klar årsak. Det nærmeste jeg kommer er å si at det er en slags stemning, en følelse. Ordet som fanger det er appetitt. Appetitten går ikke nødvendigvis i noen spesiell retning. Den trenger ikke handle om et spesielt tema. Det er mer et modus hvor du føler en lyst til å ta for deg av livet. Du føler deg rett og slett litt yr. Hver fiber i kroppen vil se, tenke og føle nye ting. Som handler om manglende lyst. En følelse av likegyldighet. Hvor ingenting setter følelsene i spill. Hvor alt er flatt og livløst. Det minner om og slik deprimerte beskriver sin hverdag. Du lukker deg inne i et skall og blir vanskelig å nå inn til. Du ser på verden med mørke briller. Det vanskelige med appetittfølelsen er at jeg er usikker på om den kan skapes ved mentale teknikker. Om den kan rasjonelt tenkes frem. Som regel kommer den når du minst venter det. Har du et favorittmodus? Men jeg skrek ikke. Bare snakket med en høylytt og indignert stemme. Sist gang jeg virkelig var forbanna foran fremmede var vel da jeg tok for meg 200 ungdommer på et stevne utenfor Fredrikstad. De lo og fniste av bildene mine fra flyktningeleirene utenfor Khartoum i Sudan. Det var i 1999….
GOLF MED VENNER!
Samfunnet vi lever i gjør at omløpshastigheten er stadig høyere. Anette Prehn er sociolog, prisvindende formidler og forfatter til en række bøger om hjernens spilleregler. Nina Jensen, familievejleder, skriver om hele serien: 'Jeg er begejstret for Anette Prehns små, skønne bøger om hjernens finurligheder og muligheder. Den slags fejlfiler vil helt sikkert gøre indtryk på klassefællesskabet i skolen. Hvilke samtaledynamikk ønsker du deg. Blandt andet har hun skrevet de populære Hjernesmart-bøger. At du ikke negligerer hendes følelser, men viser, at det er helt i orden at være ked af det. Sig til dit resistance, at du kan se, at de andre børn leger godt og måske gerne vil lege lidt alene lige nu. Småprat Den daglige konversasjonen om smått og stort er selve oljen i maskineriet. Vigtigst er det, at dit barn føler sig forstået og anerkendt.
